Alle artikler

Lærere skal bruke både moralsk og forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse. Men hvordan henger disse to kunnskapsformene sammen? En fruktbar vei kan være å anse læreres forståelse og bruk av forskning som en egen handlingssjanger, der profesjonell integritet setter premissene.

Kunst, dans, musikk og drama blir ofte sett på som luksusfag, valgfrie hobbyfag – som et tillegg til «de ordentlige» kunnskapsfagene. Men solid og omfattende forskning på feltet viser at disse fagene spiller en viktigere rolle en enn mange tror.

Skolen har et overbelastningsproblem. Problemet skyldes i hovedsak et misforhold mellom forventninger til hva skolen skal yte, og hva som er mulig. Lærere i videregående skoles som opplever rollekonflikt, rapporterer gjerne om stress, frykt for å krenke elever og tanker om å slutte i læreryrket.

Ved å gi praksislærere 20 prosent stilling ved universitetet har man forsøkt å bryte de tradisjonelle skillelinjene mellom skole og universitet. Når praksislærerne blir plassert i en nøkkelposisjon, knyttes teori og praksis bedre sammen.

Grunnskolelærere med mastergrad har ulik grad av støtte og samarbeid med kolleger i yrkesstarten. Etter fem år bidrar de til profesjonell læring og skoleutvikling, men er kritiske til for mye toppstyring.

Planleggingsverktøyet læringsbane i matematikk, skiller seg fra andre planleggingsverktøy ved at det legger spesiell vekt på hvordan de matematiske elementene i læreplanen er relatert til hverandre, og hvordan dette kan brukes aktivt i planlegging og gjennomføring av undervisningen.

En aktiv og praktisk undervisning har vært et element i læreplanene så lenge man kan huske, uten at det har gitt seg særlig utslag i undervisningen som elevene blir møtt med. Den nylig publiserte Ungdomsmeldingen gir anledning til å ta gamle intensjoner på alvor.

En vellykket gjennomføring av fagfornyelsen forutsetter fungerende skolebibliotek. Likevel har skolebibliotekene fått svært liten plass i læreplanene.

Flere lærere i Norge bruker STL+ som en metode i den tidlige skriveopplæringen. Men selv om metoden er den samme, gjør lærerne ulike didaktiske valg basert på hva de mener er viktig å legge vekt på i begynneropplæring. Dette kan ha betydning for hvordan elevene utvikler seg som skrivere.

I ny opplæringslov er formuleringene knyttet til elevens rett til rådgiving om sosiale og personlige forhold betydelig endret. Dette medfører økt uklarhet om hva rådgivingen skal innebære, og hvorvidt den er tilstrekkelig.

Minoritetselever kan få hjelp til å lykkes bedre i skolen ved at man gjør undervisningen mer relevant for dem. Det kan skje ved at man kombinerer ulike typer kulturelle referanser i undervisningen.

Undervisningen om lyd og lytting har ikke blitt lettere etter innføring av fagfornyelsen, når lydlære i læreplanene er blitt redusert til et mål om å utforske sentrale bølgefenomener. Men fortsatt skal man undervise om lyd, og da ligger det store muligheter i å utnytte elevenes egne auditive erfaringer.

Lærere, elever og forskere har sammen arbeidet med å realisere dans og friluftsliv som en prioritert del av kroppsøvingsfaget i videregående skole.

Mange reagerer når forlagene endrer språket i klassiske verker for å lette lesingen for nye generasjoner. Men problemstillingen er ikke ny, og det du kanskje har oppfattet som den originale utgaven, kan vise seg å være resultatet av en rekke språklige justeringer over tid.

Vi har utfordringer i norske skoler, både med faglige resultater, tilfeller av vold og psykisk helse. Kan noe av forklaringen være for dårlige rammevilkår for de yngste elevene?

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling skal gi en lokalt forankret og treffsikker etterutdanning og styrke skoleeiers ansvar for kompetanseutvikling. Evalueringen viser noen viktige utfordringer med forankring og rollefordeling.

Bokmålselevar og nynorskelevar har ulike behov når det gjeld norskopplæringa. Men det som er felles, er at elevane må lære skilnadene mellom dei to norske skriftspråka tidleg. Og lærarane, også dei som underviser i småskulen, må ha kompetanse både i nynorsk og bokmål.

Skulebibliotekaren sitt mål er mellom anna å styrke kompetanse og ferdigheiter hos elevane i utforsking, kjeldekritikk og lesing. Så korleis kan lærar og bibliotekar arbeide saman for å nå målet? Ein studie viser ulike døme på samarbeid.